Flisbyen Damelag

Det å kunne ta på seg den grønne AFSK drakta, knyte hallskoa, dynke henda i klister og gni det inn på ballen etterpå er en ubeskriverlig følelse. Det å stoppe motstandere, løpe opp i forsvar, kaste ball, kræsje i motspillere, falle og reise seg opp igjen gir en følelse som ikke kan beskrives. Det er fantastisk.

Håndball var livet mitt i så mange år. Jeg elsket det. Jeg elsker det enda. Det å dra på trening to ganger i uka, det å være en del av et lag, være et team, det å reise på kamp i helgene og enten tape eller vinne sammen, det er det som er lykke. I 2011 fikk jeg en skulder og ryggskade. Jeg trodde håndballen var over. I to år klarte jeg å tvinge meg gjennom treninger og kamper. Isposen ble min bestevenn. Det var verdt det. Jeg ville ikke gi opp. Men til slutt måtte jeg. Jeg ga opp, håndball og trening, alt sammen. Jeg måtte bare innse at her kom jeg aldri tilbake. Jeg fulgte fortsatt tett med håndballen, var alltid en del av det selv om jeg selv ikke sto på banen. Den dag i dag er det også over. Håndballen er ute av livet mitt og det har vært tungt.

Som dere ser er det ikke lenger den grønne AFSK drakta som er på. For noen uker siden ble jeg tilbud plass på Flisbyen Damelag i fotball. Jeg fikk meg en god latter for å si det mildt. Jeg som aldri har spilt fotball hadde da ikke noe på en fotballbane å gjøre. Og i tillegg er jeg jo egentlig håndballspiller. Det er der jeg hører hjemme. Men så feil kan man ta gitt. Nå trener jeg fotball og sesongen er snart i gang. Jeg er blitt en del av flisbyen damelag og jeg stortrives! Fotballen har nå faktisk tatt en plass i livet mitt og det er utrolig deilig å være en del av et lag igjen. Det er et så utrolig godt miljø og utrolig god stemning på trening. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette men jeg er blitt en fotballspiller og jeg trives med det! Det er utrolig hvordan ting forandrer seg egentlig. Merker fortsatt det er litt rart å ta på seg knestrømper, leggbeskyttere og fotballsko, men det kommer seg vel etter hvert. Jeg trives og har bestemt meg for at her skal jeg bli. Kroppen stritter litt imot, men det får gå. Jeg skal ikke gi opp igjen.




 

//MarieBjørnstad

 

3 kommentarer

Guro Christine

04.04.2016 kl.21:39

Fotball er utrolig morro, håper du liker det like godt som håndball :)

Marie Bjørnstad

05.04.2016 kl.21:17

Guro Christine: Jaa :)

20.04.2016 kl.10:09

Kan du blogge oftere? <33 hvordan gikk kampen?

Skriv en ny kommentar

Marie Bjørnstad

Marie Bjørnstad

19, Aurskog-Høland

Kategorier

Arkiv

hits