Jeg tror jeg vil flytte

 

Trodde aldri at jeg skulle være den som tenkte den tanken. Spesielt ikke når tankene vandrer ut av bygda. I det siste har jeg tenkt litt på at en del av meg har lyst til å flytte til Oslo. Når jeg starta på studie på HiOA var jeg fast bestemt på at jeg skulle bo hjemme gjennom alle tre årene. Nå er jeg blitt usikker. Det har skjedd så sinsykt mye det siste året og det er så mye som har forandra seg her hjemme. Jeg har jo også etablert et lite liv i Oslo og en del av meg tenker at jeg burde følge det livet. Ikke sitte her hjemme å se tilbake på alle forandringene, alt som glapp gjennom uten at jeg skjønte det selv. Jeg elsker denne bygda av hele mitt hjertet, men ett år vekk akuratt nå kan være noe av det jeg trenger. Få ting litt på avstand og et innblikk i hva jeg vil videre. Det er faktisk litt vondt at jeg tenker tanken men den er der. Det kan jeg ikke nekte for lenger. Den er der og jeg må få den ut. 

Oslo har på en måte vært et lite fristed for meg. Der har jeg kunne lagt bygda her hjemme bak meg. Alle bekymringer og tanker har på en måte fått en liten pause. Jeg har alltid vært en jenta som har lengta hjem igjen etter en lang dag i oslo, men nå føler jeg at jeg må gi litt slipp på den jenta. Gi litt slipp på bygda og ta litt tid i hovedstaden. Gjennom hele livet har jeg kun hatt et fristed. Det har vært Røsmkog. Men jeg trenger noe mer nå. En større pause, en ny start, en total forandring. Jeg trenger et år utenom det vanlige. Jeg skal tilbake, jeg skal bo på bygda igjen og fortsette livet her, men et år borte tror jeg er godt for meg nå. Uansett hvor tung og vanskelig det er å ha tanken i hode, så må den nå faktisk ut. Den må luftes med de hjemme, den må undersøkes og mulig prøves. Da kan jeg også få et år nærmere familien og forhåpentligvis mer tid med dem. Kanskje det vil gjøre meg godt. Kanksje det er nettopp dette jeg trenger. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor disse tankene kommer nå, eller hvorfor jeg følte jeg måtte skrive dem ned. Men jeg har vært nede en stund, tankene om alt mulig har strømmet på og jeg tror at bare noen av dem måtte komme ut for at jeg skulle komme meg gjennom dagene. Det skjer mye, og føler dette tok av noen kilo av skulderen mine. Det er en start. Det er en start. 


//Jenta som trenger en pause

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marie Bjørnstad

Marie Bjørnstad

19, Aurskog-Høland

Kategorier

Arkiv

hits