Har jeg valgt rett?

Da er påsken like rundt hjørnet og fridagene står for tur. Jeg er i praksis så er nok ikke noe påskeferie på meg før klokka 12:00 på onsdag. Merker på en måte at det skal bli litt godt med ferie, men samtidig ikke. Jeg er blitt sjuk så senga er blitt min bestevenn i en periode nå, og merker jeg ikke er helt på beina enda. Alle rundt meg skal også reise bort og jeg føler jeg sitter igjen her å ikke veit hvor jeg skal gjøre av meg. Dagene mens jeg har ligget her i senga har fått meg til å tenke en del. Tanker som valgte jeg riktig? har surra rundt i hodet mitt døgnet rundt. Gjør jeg virkelig det jeg vil her i livet? Er jeg lykkelig?

Jeg valgte å endre hverdagen slik jeg kjente den sommeren 2015. Jeg har altlid hatt trygge rammer rundt meg, har alltid hatt trygge mennesker og mine nærmeste venner i nærheten til en hver tid. Sommeren 2015 dro jeg aleine til høgskolen i Oslo for å studere. Jeg var den eneste i vennegjengen. I starten gikk det jo bra. Jeg så jo alle etter studietiden. Jeg reiste inn til oslo om morgningene og dro hjem til folka så fort jeg var ferdig. Det var jo her hjemme på bygda at livet mitt var. Men etterhvert tok høgskolen mer av min tid og jeg ble mer og mer sliten samtidig som de rundt meg her hjemme også dreiv med sitt. Vi etablerte alle til slutt hvert vårt liv et annet sted også. Noen i ny jobb, lærling, nytt sted og jeg i Oslo. Jeg fikk et miljø i Oslo, jeg fikk venner og godt bekjentskap. Skal man overleve studietiden kan man ikke være aleine, man må ha et miljø rundt seg, men skal jeg kunne overleve hverdagen trengte jeg også mijøet mitt her hjemme. Jeg måtte sjonglere mellom to verdener og jeg måtte til tider prioritere det ene eller det andre. Det kræsja til tider. Jeg ble utslitt og hadde aldri tid til kun meg selv. Nå er det motsatt. Selvom vi alle har kontakt så er det noen jeg sklir mer og mer fra, og dette er jo selvfølgelig livets gang, men det er alikevel tungt. Jeg ser tilbake på alle de gode minnene her hjemme fra sol og sommer. Nå er sola på vei tilbake, det har vært noen fanastiske dager med godt vær, men ingen flere minner fra hjembygda. Fra Oslo får jeg fler og fler. En del av meg trives i Oslo. Jeg kan på en måte reise litt vekk fra alt, legge hverdagen her hjemme bak meg. Men til syvende og sist så vil jeg alltid hjem igjem. Det er her det trygge er.

hverdagen slik jeg kjente den er så utrolig forandra. Nesten ingenting er likt lenger og jeg sitter igjen her og tenker var det verdt det?  Jeg er faktisk usikker på om jeg har valgt det riktige. Var jeg virkelig klar for å studere? Jeg er nå ni uker i praksis på NAV og aner helt ærlig ikke hva jeg driver med. Jeg føler meg så liten og ikke klar. Skolen har alltid vært en trygghet for meg. Men HiOA er virkelig ikke likt som Vgs. HiOA er en fantastisk skole men det er en så utrolig stor omveltning og jeg føler meg så utrolig liten. Var jeg virkelig klar for å forandre livet mitt på denne måten? Stå på totalt egne bein og gå en egen vei? Jeg er ei jente på snart 20 år som elsker å være på landet. Jeg skrur gjerne bil, går gjerne tur i skogen og griller, men kan også ta på meg finstasen og ta et glass vin. Jeg er jenta på landet som pluttselig ble jenta i storby'n. Er dette jenta jeg virkelig vil være? 

Jeg savner hverdagen slik den var. Jeg savner de trygge rammene jeg hadde rundt meg. Jeg savner det bekymringskløse livet hvor jeg kunnet ha det morro uten å tenke så mye på konsekvenser. Men på en annen side så er jeg blitt ufattelig glad i jentene og livet i Oslo. Døgnet mitt hadde bare ikke nok timer til at jeg klarte å nyte begge deler like godt. Jeg misslykket og mennesker rundt meg sklei vekk. Det er for seint å sitte igjen å angre nå. Det eneste jeg kan gjøre er å virkelig ta vare på de som er igjen og det skal være fokuset mitt fremover. Jeg skal ikke gjøre samme feilen igjen.

I morgen reiser jeg en tur opp til vakre Rømskog. Det er det eneste stedet jeg virkelig klarer å koble av og få klarhet i tankene. Det skal bli godt å kunne ta med seg boka, sette seg forran bålpanna og koble av. Det skal også bli godt å komme ut til mamma og pappa litt. Jeg har alltid vært en liten pappajente og merker det skal bli godt å få være det litt nå. 

Hva er deres planer i påsken?
//MarieBjørnstad

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marie Bjørnstad

Marie Bjørnstad

19, Aurskog-Høland

Kategorier

Arkiv

hits