Et kapittel lukkes

Og et nytt kapittel startes. Har dere noen gang følt at ting går deres vei, alt er perfekt også bare snur det? To ganger på kort tid har livet mitt blitt snudd opp ned. Den herlige hverdagen slik jeg kjente den ble borte. Første gangen var slutten av sommeren i fjor. Hverdagen ble snudd på hodet og jeg lovet meg selv at det ikke skulle skje igjen. Det løfte klarte jeg ikke holde. Denne uken ble ting forandret igjen og den trygge og gode hverdagen er igjen snudd på hode. Min sterkeste støttespiller er ikke lenger min sterkeste støttespiller. Jeg var redd dette skulle skje, men jeg tok sjansen, håpa på det skulle gå den riktige veien. Det endte opp med å gå helt i motsatt retning. Jeg står igjen med tårer i øynene og usikkerheten i hverdagen. Den personen jeg lente meg på og slappet av rundt er ikke den personen lenger. Personen er her enda, og støtter meg, men ikke på samme måte. Jeg har godtatt livet og meg selv rett og slett fordi jeg har hatt fantastiske mennesker rundt meg. Jeg har vært fornøyd med hvordan ting var, hvordan jeg var. Men jeg ser nå at hverdagen forblir ikke alltid ved det gode. Den forandrer seg. Derfor har jeg valgt å lukke det kapittelet i livet mitt. Ikke se lyst på alt. For det er ikke sånn virkeligheten er. 

For rundt 5 år siden fikk jeg skulder/ryggskaden min og jeg la trening på hylla. Det var tungt men jeg har hatt andre ting i livet mitt som har fått meg til å se forbi det. Men slike ting faller bort og nå vil jeg gjøre noe med det. Jeg har godtatt det fordi jeg har hatt alt det andre rundt, men det kapittelet skal nå lukkes. For to dager siden meldte jeg meg inn på Atletica. Det består av 5 treningssentre i Oslo og jeg starta med treninga allerede i dag. Jeg har lenge ikke orka å starte opp igjen, fordi jeg veit jeg sliter i dagene etterpå med smerter. Men sammenlignet med andre ting nå så er det bare en liten bagatell. Jeg skal prøve å presse kroppen forbi det stadiet, trosse skaden, i håp om at det skal bli bedre. Jeg vil ha tilbake den kroppen jeg engang hadde. Føle meg fornøyd med meg selv, og jeg har også savna følelsen man har etter trening. Ved å fokusere på dette kan jeg ta fokuset vekk fra andre ting. Jeg trenger det nå. 



Nå driver jeg å små pakker litt til helga. Skal opp til Valdres en tur med familien og et vennepar av familien. Er litt rart å dra da denne helga egentlig skulle bestå av konsert og gode mennesker rundt meg og nå føler jeg at jeg bare drar langt vekk fra alt sammen. Men ting kan ikke alltid forbli like bra. Ting var vel for godt til å være sant. Men jeg skal komme meg opp igjen. Om ting ikke blir som det var så skal det ihvertfall blir noe lignende. For jeg var lykkelig med hvordan hverdagen min var. Ting begynte endelig å falle på plass. Og selv om jeg må gi opp/ofre noe så skal jeg ikke gi opp alt. Jeg skal være sterk og ikke la vonde ting trekke med ned. Jeg skal komme meg videre, Jeg skal tilbake til den blide jenta jeg var. Selv om ting skjer så skal jeg holde fokuset oppe på skolen og gjøre det bra der, jeg skal trene og komme meg i form igjen og jeg skal holde vise de rundt meg hvor mye jeg setter pris på at jeg har dem. Jeg skal bevege meg inn i en trygg hverdag, ikke ta noen sjanser men jeg skal også leve livet og ha det gøy! Men idag, idag skal jeg ligge på senga, se på serie og la følelsene og tankene strømme på. Og jeg skal ta med meg ''etter deg'' boka på fjellet. Jeg skal drukne meg ned i den og koble helt ut. Det trengs innimellom det å. 




//MarieBjørnstad

2 kommentarer

Jeanett Ranvik

28.01.2016 kl.22:27

Du kommer deg gjennom dette også vennen min. Kos deg masse nå i helgen, glem alt og alle og nyte tiden. Så kan du komme sterkere tilbake en annen gang <3

Marie Bjørnstad

31.01.2016 kl.17:28

Jeanett Ranvik: Glad jeg har deg <3

Skriv en ny kommentar

Marie Bjørnstad

Marie Bjørnstad

19, Aurskog-Høland

Kategorier

Arkiv

hits