Flisbyen Damelag

Det å kunne ta på seg den grønne AFSK drakta, knyte hallskoa, dynke henda i klister og gni det inn på ballen etterpå er en ubeskriverlig følelse. Det å stoppe motstandere, løpe opp i forsvar, kaste ball, kræsje i motspillere, falle og reise seg opp igjen gir en følelse som ikke kan beskrives. Det er fantastisk.

Håndball var livet mitt i så mange år. Jeg elsket det. Jeg elsker det enda. Det å dra på trening to ganger i uka, det å være en del av et lag, være et team, det å reise på kamp i helgene og enten tape eller vinne sammen, det er det som er lykke. I 2011 fikk jeg en skulder og ryggskade. Jeg trodde håndballen var over. I to år klarte jeg å tvinge meg gjennom treninger og kamper. Isposen ble min bestevenn. Det var verdt det. Jeg ville ikke gi opp. Men til slutt måtte jeg. Jeg ga opp, håndball og trening, alt sammen. Jeg måtte bare innse at her kom jeg aldri tilbake. Jeg fulgte fortsatt tett med håndballen, var alltid en del av det selv om jeg selv ikke sto på banen. Den dag i dag er det også over. Håndballen er ute av livet mitt og det har vært tungt.

Som dere ser er det ikke lenger den grønne AFSK drakta som er på. For noen uker siden ble jeg tilbud plass på Flisbyen Damelag i fotball. Jeg fikk meg en god latter for å si det mildt. Jeg som aldri har spilt fotball hadde da ikke noe på en fotballbane å gjøre. Og i tillegg er jeg jo egentlig håndballspiller. Det er der jeg hører hjemme. Men så feil kan man ta gitt. Nå trener jeg fotball og sesongen er snart i gang. Jeg er blitt en del av flisbyen damelag og jeg stortrives! Fotballen har nå faktisk tatt en plass i livet mitt og det er utrolig deilig å være en del av et lag igjen. Det er et så utrolig godt miljø og utrolig god stemning på trening. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette men jeg er blitt en fotballspiller og jeg trives med det! Det er utrolig hvordan ting forandrer seg egentlig. Merker fortsatt det er litt rart å ta på seg knestrømper, leggbeskyttere og fotballsko, men det kommer seg vel etter hvert. Jeg trives og har bestemt meg for at her skal jeg bli. Kroppen stritter litt imot, men det får gå. Jeg skal ikke gi opp igjen.




 

//MarieBjørnstad

 

Jeg tror jeg vil flytte

 

Trodde aldri at jeg skulle være den som tenkte den tanken. Spesielt ikke når tankene vandrer ut av bygda. I det siste har jeg tenkt litt på at en del av meg har lyst til å flytte til Oslo. Når jeg starta på studie på HiOA var jeg fast bestemt på at jeg skulle bo hjemme gjennom alle tre årene. Nå er jeg blitt usikker. Det har skjedd så sinsykt mye det siste året og det er så mye som har forandra seg her hjemme. Jeg har jo også etablert et lite liv i Oslo og en del av meg tenker at jeg burde følge det livet. Ikke sitte her hjemme å se tilbake på alle forandringene, alt som glapp gjennom uten at jeg skjønte det selv. Jeg elsker denne bygda av hele mitt hjertet, men ett år vekk akuratt nå kan være noe av det jeg trenger. Få ting litt på avstand og et innblikk i hva jeg vil videre. Det er faktisk litt vondt at jeg tenker tanken men den er der. Det kan jeg ikke nekte for lenger. Den er der og jeg må få den ut. 

Oslo har på en måte vært et lite fristed for meg. Der har jeg kunne lagt bygda her hjemme bak meg. Alle bekymringer og tanker har på en måte fått en liten pause. Jeg har alltid vært en jenta som har lengta hjem igjen etter en lang dag i oslo, men nå føler jeg at jeg må gi litt slipp på den jenta. Gi litt slipp på bygda og ta litt tid i hovedstaden. Gjennom hele livet har jeg kun hatt et fristed. Det har vært Røsmkog. Men jeg trenger noe mer nå. En større pause, en ny start, en total forandring. Jeg trenger et år utenom det vanlige. Jeg skal tilbake, jeg skal bo på bygda igjen og fortsette livet her, men et år borte tror jeg er godt for meg nå. Uansett hvor tung og vanskelig det er å ha tanken i hode, så må den nå faktisk ut. Den må luftes med de hjemme, den må undersøkes og mulig prøves. Da kan jeg også få et år nærmere familien og forhåpentligvis mer tid med dem. Kanskje det vil gjøre meg godt. Kanksje det er nettopp dette jeg trenger. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor disse tankene kommer nå, eller hvorfor jeg følte jeg måtte skrive dem ned. Men jeg har vært nede en stund, tankene om alt mulig har strømmet på og jeg tror at bare noen av dem måtte komme ut for at jeg skulle komme meg gjennom dagene. Det skjer mye, og føler dette tok av noen kilo av skulderen mine. Det er en start. Det er en start. 


//Jenta som trenger en pause

Har jeg valgt rett?

Da er påsken like rundt hjørnet og fridagene står for tur. Jeg er i praksis så er nok ikke noe påskeferie på meg før klokka 12:00 på onsdag. Merker på en måte at det skal bli litt godt med ferie, men samtidig ikke. Jeg er blitt sjuk så senga er blitt min bestevenn i en periode nå, og merker jeg ikke er helt på beina enda. Alle rundt meg skal også reise bort og jeg føler jeg sitter igjen her å ikke veit hvor jeg skal gjøre av meg. Dagene mens jeg har ligget her i senga har fått meg til å tenke en del. Tanker som valgte jeg riktig? har surra rundt i hodet mitt døgnet rundt. Gjør jeg virkelig det jeg vil her i livet? Er jeg lykkelig?

Jeg valgte å endre hverdagen slik jeg kjente den sommeren 2015. Jeg har altlid hatt trygge rammer rundt meg, har alltid hatt trygge mennesker og mine nærmeste venner i nærheten til en hver tid. Sommeren 2015 dro jeg aleine til høgskolen i Oslo for å studere. Jeg var den eneste i vennegjengen. I starten gikk det jo bra. Jeg så jo alle etter studietiden. Jeg reiste inn til oslo om morgningene og dro hjem til folka så fort jeg var ferdig. Det var jo her hjemme på bygda at livet mitt var. Men etterhvert tok høgskolen mer av min tid og jeg ble mer og mer sliten samtidig som de rundt meg her hjemme også dreiv med sitt. Vi etablerte alle til slutt hvert vårt liv et annet sted også. Noen i ny jobb, lærling, nytt sted og jeg i Oslo. Jeg fikk et miljø i Oslo, jeg fikk venner og godt bekjentskap. Skal man overleve studietiden kan man ikke være aleine, man må ha et miljø rundt seg, men skal jeg kunne overleve hverdagen trengte jeg også mijøet mitt her hjemme. Jeg måtte sjonglere mellom to verdener og jeg måtte til tider prioritere det ene eller det andre. Det kræsja til tider. Jeg ble utslitt og hadde aldri tid til kun meg selv. Nå er det motsatt. Selvom vi alle har kontakt så er det noen jeg sklir mer og mer fra, og dette er jo selvfølgelig livets gang, men det er alikevel tungt. Jeg ser tilbake på alle de gode minnene her hjemme fra sol og sommer. Nå er sola på vei tilbake, det har vært noen fanastiske dager med godt vær, men ingen flere minner fra hjembygda. Fra Oslo får jeg fler og fler. En del av meg trives i Oslo. Jeg kan på en måte reise litt vekk fra alt, legge hverdagen her hjemme bak meg. Men til syvende og sist så vil jeg alltid hjem igjem. Det er her det trygge er.

hverdagen slik jeg kjente den er så utrolig forandra. Nesten ingenting er likt lenger og jeg sitter igjen her og tenker var det verdt det?  Jeg er faktisk usikker på om jeg har valgt det riktige. Var jeg virkelig klar for å studere? Jeg er nå ni uker i praksis på NAV og aner helt ærlig ikke hva jeg driver med. Jeg føler meg så liten og ikke klar. Skolen har alltid vært en trygghet for meg. Men HiOA er virkelig ikke likt som Vgs. HiOA er en fantastisk skole men det er en så utrolig stor omveltning og jeg føler meg så utrolig liten. Var jeg virkelig klar for å forandre livet mitt på denne måten? Stå på totalt egne bein og gå en egen vei? Jeg er ei jente på snart 20 år som elsker å være på landet. Jeg skrur gjerne bil, går gjerne tur i skogen og griller, men kan også ta på meg finstasen og ta et glass vin. Jeg er jenta på landet som pluttselig ble jenta i storby'n. Er dette jenta jeg virkelig vil være? 

Jeg savner hverdagen slik den var. Jeg savner de trygge rammene jeg hadde rundt meg. Jeg savner det bekymringskløse livet hvor jeg kunnet ha det morro uten å tenke så mye på konsekvenser. Men på en annen side så er jeg blitt ufattelig glad i jentene og livet i Oslo. Døgnet mitt hadde bare ikke nok timer til at jeg klarte å nyte begge deler like godt. Jeg misslykket og mennesker rundt meg sklei vekk. Det er for seint å sitte igjen å angre nå. Det eneste jeg kan gjøre er å virkelig ta vare på de som er igjen og det skal være fokuset mitt fremover. Jeg skal ikke gjøre samme feilen igjen.

I morgen reiser jeg en tur opp til vakre Rømskog. Det er det eneste stedet jeg virkelig klarer å koble av og få klarhet i tankene. Det skal bli godt å kunne ta med seg boka, sette seg forran bålpanna og koble av. Det skal også bli godt å komme ut til mamma og pappa litt. Jeg har alltid vært en liten pappajente og merker det skal bli godt å få være det litt nå. 

Hva er deres planer i påsken?
//MarieBjørnstad

 

Oslo Jente

Nå er jeg endelig hjemme igjen etter en lang dag i Oslo. Dagen startet med ''Motiverende intervju'' seminar 0830. Etter det  var det klart for klassenstime så dro jeg hjem til Ida hvor vi lagde middag sammen for så å reise på trening. Idag var det nemlig klart for Cardio Challenge - Guppetime! Sinnsykt slitsom, men også utrolig deilig! Var morro å prøve noe nytt for en gang skyld. Når treninga var over var det tid for den lange turen hjem. tok meg vel 2 timer før jeg var hjemme men tar det med et smil når jeg kan se tilbake på dagen å føle jeg virkelig har fått noe ut av den. Jeg trengte virkelig den dagen her. Det er godt å være litt ''Oslo Jente'' iblant. Glemme bygda her hjemme og ha fokuset på storbyen. Det er deilig å rusle rundt i Oslos gater med en god prat og latteren som sitter løst. Jeg trenger det innimellom. koble ut fra det virkelig livet her hjemme. Livet mitt i Oslo og livet mitt her hjemme er to forskjellige verdener med helt forskjellige mennesker rundt meg. Men det er alltid like godt å komme hjem igjen, det skal jeg ikke legge skjul på. Her hjemme skjer det mye om dagen. Både positive og negative ting. Noe jeg står aleine om, mens andre vi er fler om. I Oslo er jeg ikke aleine. Der har vi alle di samme problemene enten det gjelder høgskolen eller ting som skjer i Oslo. Her hjemme er hverdagen forandra og nå skal den forandres ennå mer. Min bestevenninne og hennes samboer har kjøpt seg hus på vakre Rømskog. Om noen spør meg hvor jeg har vokst opp så er Rømskog en av stedene jeg svarer. Der har jeg tilbragt de fleste sommerferier og helger gjennom livet. Jeg er utrolig glad for at dem skal flytte ut dit, og jeg er kjempe glad på deres vegne som har fått hus og kan etablere et ordentlig liv sammen. Jeg deler lykken med dem men samtidig slår jo tanken meg at jeg endelig har fått henne hit til bygda, og nå er halvt år senere flytter hun vekk igjen. Det blir en forandring og en avstand. Men vi finner nok en løsning på det, og de skal nok ikke se bort i fra at jeg tar bilen og kommer til Rømskog når vi begge har tid! 

Det skjer mye fremover men samtidig altfor lite. Dagene flyr på en måte forbi meg i svart hvitt. Jeg tar en dag av gangen, og vips så er den over før jeg har rekki å tenkt meg om. Jeg har plutselig fått mye tid til meg selv noe jeg overhode ikke er vant til. Litt usikker enda på hva jeg syntes om det men det kommer seg vel. På en eller annen måte skal jeg få den gode hverdagen tilbake. Kanskje ikke lik slik den var, men noe lignende. Jeg ser en ende i tunnelen og dit skal jeg komme. 

 


Slenger med noen bilder av dagen. Og siden dagene flyr forbi i svart-hvitt endte bildene opp slik også. 


















//MarieBjørnstad

Smilet er på plass

Nå sitter jeg godt planta i senga med pleddet over skuldra og puter liggende rundt meg. Musikken står på for fult på anlegget og døra er lukt. Det er kun meg, mine tanker og mitt rot. Tv'n har ikke vært skrudd på siden jeg kom hjem. Det er veldig uvanlig meg. Innimellom er det godt å bare sitte sånn her. Høre på musikken, på tekstene og bare la tankene strømme på. Koble litt ut fra alle rundt deg, gå inn i seg selv og bare slippe løs alle tanker. For litt siden hørte jeg pappa nedenifra. Han spurte mamma om klokka var over 10, slik at han kunne legge seg. Jeg tok meg selv i å tenke det samme. Men dessverre, den er bare 21.29. Jeg vil bare få dagene til å gå og la helga komme. Så vil jeg den skal gå greit for seg og neste uke kan komme. Og sånn fortsetter det. 

Idag har egentlig vært en effektiv og fin dag, Jeg har vært på skolen, på kommunikasjonsseminar. Ganske så krevende egentlig. Veilederen vil at vi skal utfordre oss selv, fortelle triste historier og erfaringer fra eget liv som skal få igang følelsene hos oss slik at det blir en virkelighetsnær situasjon for personen ovenfor som skal kommunisere med oss. Det er krevende og slitsomt. Etter skolen trengte jeg å koble litt av så jeg og ei venninne dro å trente. Jeg har jo nå kjøpt meg medlemskap på Athletica - sio. Etter en hard økt der tok jeg bussen til skolen til gulli og kjørte bilen hennes hjem da hun selv ikke var i form. Idag har jeg egentlig vært ei ordentlig gla'jente. Smilet har vært på plass og latteren har endelig sittet løst igjen! Og best av alt, sola skinke,joggeskoa var på plass og solbrillen var på! Utrolig deilig følelse!









Når jeg endelig kom hjem kjørte jeg mamma litt rundt for hu skal handle diverse ting, og nå sitter jeg da her.Mens jeg har sitti her har jeg fått sett over litt datoer som er viktig fra Høgskolen. Jeg har også sett litt over hvordan praksisperioden skal foregå. Fra 22. Februar til 22. april skal jeg være i praksis i Nav Skedsmo. Merker jeg gruer meg egentlig og i tillegg til dette skal det leveres 4 oppgaver! Huff, blir noe tøffe uker fremover og når det endelig er ferdig så er det eksamen. Jeg har heldigvis fått en praksisplass som ikke er i oslo, noe som tilsvarer kortere reisevei. Merker det skal bli godt. Kan til og med ta bilen om det trengs. Men det kommer til å bli noen utfordrene uker. Hele 8 uker skal jeg jobbe ute i feltet. Oppleve hvordan det er å være sosionom/sosial arbeider på et Nav kontor. Dessverre fikk jeg ikke jobb der jeg ville. Jeg ønsket meg boliger med psykisk sjuke eller noe innenfor rusomsorgen. Da hadde jeg på en måte fått en fot innenfor den retningen jeg vil gå. Men får heller håpe på å få til det neste praksisperiode!


Notater om viktige datoer og ukeplan for neste uke

//MarieBjørnstad

Mitt fristed

I helga reiste jeg bort sammen med familien og et vennepar av oss. Hadde lenge vært usikker på om jeg skulle bli med eller om jeg skulle bli her hjemme men etter en vanskelig uke bestemte jeg meg for å bli med til Valdres. Det var deilig. Jeg har lenge brukt hytta på Rømskog som mitt lille fristed. Der kan jeg koble ut. Selv om jeg hater å være aleine kan det være godt innimellom. Komme seg litt vekk. I helga ble hytta på Valdres mitt fristed. Der kunne jeg koble ut. Jeg var med hyggelig selskap som satte pris på at jeg var der, jeg kunne drømme meg bort i tanker, jeg kunne kjenne fjellufta og jeg kunne drukne meg i en god bok og en annens historie. Bestekompisen til pappa tappa i badekaret for meg på lørdagen med badesalt og hele pakka. Der kunne jeg drømme langt bort. Jeg lå der, kobla helt ut og leste ut boka om Odin. Når jeg kom ut av badet igjen drukna jeg med ned i boka '' Etter deg''. Det er utrolig deilig innimellom å bare drømme seg inn i andres historier, triste eller ei, bare ikke leve i sin egen for en stund. Koble helt ut. Fikk også gått en god tur på søndagen før veien gikk hjemover og tilbake til hverdagen.Turen var fin. Fredagen var det snøstorm og vi merka at ''Thor'' dreiv å herja. Lørdagen blåste det litt men vi kledde på oss og kom oss ut. Elsker å kunne ta på meg turtøy og ulltøy! Søndagen var det strålende sol, syn å måtte reise hjem men merker fort uttrykket med borte bra, hjemme best.

 





Kokka 0600 idag var det tilbake til hverdagen. Har kommunikasjonsseminar på skolen hele uken. Hater egentlig praktiske øvelser og rollespill så denne uka kan bli utfordrende for meg. Idag var vi sammen hele kullet, alle 130 studenter. Glad for at vi bare er en liten gruppe på rundt 15 resten av uka. Og heldigvis er jeg kommet med nesten bare de jeg kjenner. Men uka kommer til å bli krevende og tøff og samtidig så skjer det en del utenom skolen å. Gleder meg allerede til helga. Håper bare den kan bli vellykket. Merker det blir tyngere og tyngere å stå opp. Bilde ble tatt gjennom slottsparken halv åtte i dag tidlig. Kald, mørkt og aleine. Lille meg, lille meg fra bygda aleine i den ukjente verden, oslo by. Vil nok aldri vende meg til bylivet merker jeg. Alltid en befrielse og komme hjem igjen.



//MarieBjørnstad

Et kapittel lukkes

Og et nytt kapittel startes. Har dere noen gang følt at ting går deres vei, alt er perfekt også bare snur det? To ganger på kort tid har livet mitt blitt snudd opp ned. Den herlige hverdagen slik jeg kjente den ble borte. Første gangen var slutten av sommeren i fjor. Hverdagen ble snudd på hodet og jeg lovet meg selv at det ikke skulle skje igjen. Det løfte klarte jeg ikke holde. Denne uken ble ting forandret igjen og den trygge og gode hverdagen er igjen snudd på hode. Min sterkeste støttespiller er ikke lenger min sterkeste støttespiller. Jeg var redd dette skulle skje, men jeg tok sjansen, håpa på det skulle gå den riktige veien. Det endte opp med å gå helt i motsatt retning. Jeg står igjen med tårer i øynene og usikkerheten i hverdagen. Den personen jeg lente meg på og slappet av rundt er ikke den personen lenger. Personen er her enda, og støtter meg, men ikke på samme måte. Jeg har godtatt livet og meg selv rett og slett fordi jeg har hatt fantastiske mennesker rundt meg. Jeg har vært fornøyd med hvordan ting var, hvordan jeg var. Men jeg ser nå at hverdagen forblir ikke alltid ved det gode. Den forandrer seg. Derfor har jeg valgt å lukke det kapittelet i livet mitt. Ikke se lyst på alt. For det er ikke sånn virkeligheten er. 

For rundt 5 år siden fikk jeg skulder/ryggskaden min og jeg la trening på hylla. Det var tungt men jeg har hatt andre ting i livet mitt som har fått meg til å se forbi det. Men slike ting faller bort og nå vil jeg gjøre noe med det. Jeg har godtatt det fordi jeg har hatt alt det andre rundt, men det kapittelet skal nå lukkes. For to dager siden meldte jeg meg inn på Atletica. Det består av 5 treningssentre i Oslo og jeg starta med treninga allerede i dag. Jeg har lenge ikke orka å starte opp igjen, fordi jeg veit jeg sliter i dagene etterpå med smerter. Men sammenlignet med andre ting nå så er det bare en liten bagatell. Jeg skal prøve å presse kroppen forbi det stadiet, trosse skaden, i håp om at det skal bli bedre. Jeg vil ha tilbake den kroppen jeg engang hadde. Føle meg fornøyd med meg selv, og jeg har også savna følelsen man har etter trening. Ved å fokusere på dette kan jeg ta fokuset vekk fra andre ting. Jeg trenger det nå. 



Nå driver jeg å små pakker litt til helga. Skal opp til Valdres en tur med familien og et vennepar av familien. Er litt rart å dra da denne helga egentlig skulle bestå av konsert og gode mennesker rundt meg og nå føler jeg at jeg bare drar langt vekk fra alt sammen. Men ting kan ikke alltid forbli like bra. Ting var vel for godt til å være sant. Men jeg skal komme meg opp igjen. Om ting ikke blir som det var så skal det ihvertfall blir noe lignende. For jeg var lykkelig med hvordan hverdagen min var. Ting begynte endelig å falle på plass. Og selv om jeg må gi opp/ofre noe så skal jeg ikke gi opp alt. Jeg skal være sterk og ikke la vonde ting trekke med ned. Jeg skal komme meg videre, Jeg skal tilbake til den blide jenta jeg var. Selv om ting skjer så skal jeg holde fokuset oppe på skolen og gjøre det bra der, jeg skal trene og komme meg i form igjen og jeg skal holde vise de rundt meg hvor mye jeg setter pris på at jeg har dem. Jeg skal bevege meg inn i en trygg hverdag, ikke ta noen sjanser men jeg skal også leve livet og ha det gøy! Men idag, idag skal jeg ligge på senga, se på serie og la følelsene og tankene strømme på. Og jeg skal ta med meg ''etter deg'' boka på fjellet. Jeg skal drukne meg ned i den og koble helt ut. Det trengs innimellom det å. 




//MarieBjørnstad

Berg Og Dalbane

 Nå er det en stund siden jeg har vært innom her. Det har vært av ulike grunner egentlig. Har vært aleine her hjemme en uke da mamma og pappa har vært i Gran Canaria med resten av familien. Dagene har bestått av mye skole men også mange hyggelige stunder her hjemme. Hatt besøk eller vært borte hele tiden og kost meg masse. Men denne uka har vært som en berg og dalbane. Jeg kunne lagt masse innlegg om de gode stundene men har desverre vært noen mindre gode som har gjort at jeg har hatt nok meg selv om de rundt. Det har skjedd litt bland vennegjengen, ting er forandra og uka har vært krevende. Lille Jonas havna også på sykehuset nede i syden. Bronkikk og feber. Får så vondt av den lille gutten der. Han har vært gjennom så mye nå og jeg håper virkelig det nå ikke skjer noe på lenge. Verken med han eller generelt i livet. For veit ikke hvor mye mer jeg orker eller takler. 

Noen bilder fra uka:







Senere idag skal jeg til flyplassen og hente folket. Skal nok bli litt godt å få dem hjem nå ja! Huset er alt for stort for bare en person, jeg er lei av å lage mat og det å måtte huske på å handle. Haha! Gruer meg litt til kjøringa for er blitt ganske så glatt ute men får håpe jeg kommer like hel tilbake igjen! I morgen skal jeg opp tidlig med Ida for å trene og fredag reiser jeg til Valdres. Usikker på hvordan det blir med blogging fremover. Har jo alt vært borte en stund men ser folk fortsatt er innom her. Jeg trenger å samle meg litt, få igang hverdagen igjen og ordne ting rundt meg. Når det er på plass blir bloggen kanskje prioritert igjen. Men jeg tar en dag som den kommer så får vi se hva som skjer.


Sterke prinsen min ♥

//MarieBjørnstad

Lange dager

Nå er søndagen snart over og en ny uke står for tur. Denne uka skulle egentlig bringe mer sol og varme. På onsdag skulle jeg sitti på flyet på vei til Gran Canaria, men turen er avbestilt og de andre må dra uten meg. Den obligatoriske PBL- uka ble flytta til Uke 3 og denne må være bestått for å kunne gå videre på studie. Derfor null sol og varme på meg. Det vil bli lange dager på skolen. Starter 0830 og må nok sitte til over 1600 hver dag.. Pluss den lange veien hjem. Så er det jo ingen her hjemme som står klar med middag så blir nok noen seine kvelden skal jeg rekke alt. Merker at jeg ikke er helt klar for intensiv jobbing hele uka. Teamet er minoritetsfamilier så er jo et daglig tema det ikke skal være så vanskelig å jobbe med men selve PBL prossesen ( problembasert løsning ) er krevende og tung. Og det skal leveres en skriftlig oppgave og det skal være en muntlig fremføring. Merker jeg alt gleder meg til helga! Huff. Neida, det blir nok ikke så fælt og jeg får prøve å gjøre det beste ut av det! På onsdagen kommer herlige Jeanett innom for å lage middag med meg så da får jeg kobla av fra skolen da! Og regner med at det kommer til å stikke flere innom her iløpet av dagene så har ihvertfall noe å se frem til og får prøve å ta alt med et smil! 



Nå har jeg nettopp satt opp middagsforslag for hele uka og alt er planlagt slik at jeg kan ha med rester til lunsj dagen etterpå. Rester redder alltid dagen på høgskolen! Er så kjedelig med brødskiver og knekkebrød. Men maten må selvfølgelig også være billig og enkel å lage. Skal for eksempel lage grønnsakssuppe fra bånd av og pølsegryte. Passer perfekt til middag og kan varmes opp til lunsj dagen etter. Helt perfekt. Nå skal jeg se ferdig en film jeg har starta på før det natta. Skal reiste 0645 i morgen. Har ikke dratt tidlig på skolen siden starten av desember, bortsett fra den ene dagen jeg hadde eksamen nå i år så dette kan bli tøft. Bagen er pakka og klær er funnet frem. Mangler bare maten så er jeg klar for en lang og krevende arbeidsøkt! 

Hvordan ser uka dere ut?
//MarieBjørnstad

Avbrekk

Nå har det allerede gått to dager av andre semester. Skulle vel egentlig vært fire, men da foreleseren har vært sjuk ble det fri i går og idag. Må si at selvom det bare har vært to dager med forelesninger har det vært godt med et avbrekk. Haha, merker dette kan bli et tungt halvår. Neste uke starter PBL, altså problembasert løsning som er et prosjekt som skal jobbes med hele uka som tilsvarer noen lange dager på skolen. Merker jeg gruer meg litt så derfor har det vært godt å bruke disse to dagene på alt annet enn skole. Igår reiste jeg og Jeanett til ei venninne sammen med bikkjene.Vi dro 11 tiden og det var ca en times kjøretur en vei. Jeg hadde aldri vært der før og det var bare lenger og lenger bort fra sivilisasjonen men samtidig så ble det bare finere og finere. Vi skulle egentlig bruke dagen ute til å grille og kose oss men minusgradene sto i veien. Hadde blitt alt for kaldt for hundene og egentlig også for oss så vi bestemte oss for å ta det inne i en liten tømmerhytte hvor vi fyrte i peisen, lagde pølser og kakao og spiste kake. Det var utrolig koselig og tror ikke det var stille ett sekund engang. Praten gikk heletiden og tror vi alle trengte å prate fra oss litt.






Når vi var kommet oss hjem havna vi begge i sofaen med hver vår pc og tv'n foran oss og bare slappa av. Vi leste litt blogger, sjekka ut litt på nett og endte faktisk opp med å bestille sminke fra Makeup Mekka. Alt i alt var dette en utrolig koselig dag men gode folk. Trengte virkelig dette oppi alt med skolen. Det er dette som får meg gjennom hverdagen!

//MarieBjørnstad

Nytt semester

Nå er jeg igjen tilbake i Oslo. Andre semester har starta og jeg sitter nå på første forelensing. Har merka i det siste at motivasjonen for et nytt semester ikke har vært helt på topp. Jeg følte ikke jeg klarte å prestere så bra i første semester som jeg ønska og andre semesteret er enda mer omfattet. Idag starta forelesinga halv ett. Bussen var selvfølgelig forsinka, jeg rakk ikke toget og måtte spurte til forelesning og kom alikavel forseint. Når jeg satt med meg fant jeg ut at foreleseren var dansk og at jeg rett og slett ikke skjønte noenting av det hu sa. Har nå sitti her i tre timer og skjønner fortsatt ikke hva vi snakker om. Må jo si at det hjalp jo ikke akkurat på motivasjonen. Dette semesteret består av 12 bøker som koster flere tusen kroner og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få til alt dette. Må finne motivasjon et sted. Jeg må bare. Det hjelper jo heller ikke stort på motivasjonen at jeg må kle på meg ulltøy hver morgen, ikke fordi det er kaldt ute men rett og slett fordi det er så kaldt i klasserommet. Det er helt sykt hvor kaldt det er her. Folk sitter med jakker, skjerf og ullsokker og noen med pledd! Og de nekter å sku opp varmen. Det å møte opp til forelesning halv ni om morran for å sitte å fryse er ikke akkurat motivasjon. Merket at dette blir et tungt halvår.. Men får prøve å ta det med ett smil og gjøre det beste ut av det!



Idag er jeg ikke ferdig før 16:15. Utrolig lang dag. Blir mest sannsynlig henta av ei venninne på vei hjem så slipper å ta buss og når jeg kommer hjem skal jeg spenne på meg skia og bevege litt på kroppen. Gleder meg egentlig. Er så utrolig lenge siden jeg har stått på ski men for første gang har jeg faktisk lengta etter det. Så det er vel egentlig motivasjonen for denne dagen! Håper bare jeg klarer å holde meg på beina og at teknikken ikke er helt borte! Haha 
I morgen er det samme foreleser til samme tid. Får vel bare prøve å lide meg gjennom det. På torsdag skal jeg endelig få tid med Jeanett igjen. Merker det skal bli utrolig godt nå etter alt og trenger det veldig. 

//MarieBjørnstad

 

 

Jeg klarte det!

Nå er faktisk første semester over! Rundt klokka 10 idag leverte jeg psykologieksamen og er nå klar for å starte på andre semester allerede på tirsdag! 
Igår kveld var jeg så dårlig og nedfor. Kjørte meg sjøl alt for langt ned i kjelleren med alt for mye pugging og alt for høye krav til meg selv dessverre. Var sinnsykt mye pensum, og jeg var innstilt på å lære meg alt noe jeg fort skjønte at jeg ikke kunne. Noe måtte siles ut, noe måtte ha mindre vekt enn annet. Når klokka nærma seg 22 igår kveld var jeg svimmel, kvalm, ukonsentrert og utslitt. Jeg var helt nede i kjelleren og måtte bare legge fra meg alt. Idag sto jeg opp 0545 og reiste innover til oslo 0615. Dro på jobben til pappa og fikk heldigvis lest litt der også. 0815 gikk jeg til eksamenslokalet. Kulda reiv i ansiktet, jeg var ikke direkte nærvøs men følte heller ikke at jeg hadde helt kontroll på alt. Men tenkte at det jeg ikke kan nå det lærer jeg meg ikke hellet. Halv 9 slapp vi inn i lokalet. Jeg logga meg på pc'n og inn på inspera. Der satt jeg i 20 minutter, helt stille, og stirra på at klokka telte ned til eksamensstart. 0900 trykka jeg på ''åpne prøve' og stirra hard på skjermen for å lese oppgavene. Vi fikk 4 oppgaver og 2 av dem skulle besvares. Og gjett hva!? Joda, vi fikk de 4 letteste oppgavene vi kunne fått! Følte meg nesten snyrt for at jeg hadde pugga så utrolig mye på det som var så sinnsykt vanskelig! Menmen, det var jo bedre enn det motsatte. Jeg skrev om motivasjonsteorier og tilknytning og følte det egentlig gikk veldig fint! Var så deilig følelse! Når jeg endelig kunne gå ut av lokalet og kjenne på at nå er jeg faktisk ferdig. 5 Eksamener er levert og første semester er over! Og dette måtte jo feires.

Jeg og Ida dro nemlig ned på Oslo City for å shoppe og ta oss en kaffe/kakao! Vi fikk handla litt faktisk. Jeg endte opp med en ny genser og noen øredobber og Ida kjøpte noen gensere og to kjoler. Var koselig å bare koble av med litt shopping og en godkopp med kakao fra Starbucks etterpå. Etter shoppinga dro hjem til Ida på Bjølsen. Her så vi litt serie og ordna oss. Vi skulle nemlig ut på middag med jentene for å feire enda. mer! Utrolig koselig å samles igjen og var utrolig god mat. Vi reiste ut på døgnvill på vulkanen og var utrolig fornøyd. Etter middagen dro vi alle hjem. Jeg var så heldig å bli henta på Lillestrøm for Gulli fikk lappen idag! Gratulerer til deg, vennen!  Resten av kvelden skal jeg bare slappe av, se litt på serie, samle tankene litt og prøve å bli litt stolt over egen innsats til eksamen! 







//MarieBjørnstad

Siste innspurt

I morgen smeller det. Da er opp klokka 0530, komme seg til oslo og gjøre seg klar for psykologieksamen. Må opp ekstra tidlig siden jeg skal sitte på med pappa når han drar til jobb. Må bytte mellom buss og tog for å komme meg til oslo og det er nesten alltid forsinkelser så tar ikke sjansen på å komme for seint i morgen! Fikk også vite eksamenslokalet idag og det er ikke på høgskolen, så jeg må leite oslo rundt å finne ut hvor jeg skal.. Skikkelig dritt og hjelper jo ikke akkurat på nervene. 

Nå har jeg sitti å lest til eksamen i hele dag. Sitter faktisk i pysjen enda, og har kun vært en tur på kjøkkenet og laget mat og en tur på badet. Ellers har det gått i å lese, skrive notater og søke opp informasjon. Merker jeg begynner å bli utrolig sliten nå og gleder meg til morgendagen er over. Da kan jeg endelig puste lettet ut og slappe av litt. Da skal jeg ikke tenkte på eksamen frem til det er sensur og karakterene blir lagt ut. Merker jeg gruer meg litt men håper det går bra! Igår var jeg hos Ida og leste sammen med henne. Notatene våres endte på 24 sider som nå skal kunnes utenatt. Det er pensum fra hele semesteret og hele boka. Utrolig mye, mange begreper, personer og teorier å holde styr på. Merker jeg gruer meg litt til morgendagen men har også en liten god følelse inni meg på at det vil gå bra. 


Pysjen er på jaa. Litt rotete her men


Eksamenskost på travle dager 



Nå skal jeg lese litt videre og etterhvert få i meg noe middag. Heldigvis kommer mamma hjem så hun lager middag, noe som vil si at jeg får i meg noe ordentlig mat idag også. Burde vel også ta meg en tur i dusjen for å føle meg litt fresh i morgen og får å våkne litt føre kvelden kommer. Merker jeg trenger en liten pause snart før øya går i kryss og henda ikke klarer å skrive mer. Merker det ikke er så veldig lenge til egentlig. 

Lykke til alle studenter som har eksamen i morgen
//MarieBjørnstad

You Only Live Once

 





//Mariebjørnstad

Vinter og snø

Det er så utrolig deilig at snø'n endelig har lagt seg og vinteren er kommet. Selvom det begynner å bli ganske så kaldt ute er det så koselig med snø og det hvite. Idag sto jeg opp, tok på meg ulltøy og uteklær og reise ut for å ake med ei på 5 år og ei vennine. Ble ikke så lenge aking men var gøy å få være litt barnslig igjen! Etter akinga gikk vi inn, så på ski og bare tulla rundt. Jeg hjalp også Gulli, venninna mi, med å legge ut noen klær hun skulle selge på nett og vi fikk tatt igjen litt tid med prating. Koselig å være tilbake der da jeg ser på dem som familie og har jo ikke sett dem siden like føre jul. 





Go jenta prøvde kjole og måtte jo da selvfølgelig leke modell ^^

Når jeg kom meg hjem igjen sto eksamenslesing for tur. Utrolig kjedelig og jeg har så fryktelig lite motivasjon! Pleier å like det å kunne sette meg ned med serie på tv'n og små pugge litt liksom men de siste dagene har det overhode ikke funka. Ligger så lagt etter enn hva jeg pleier og føler ikke jeg har helt kontroll. Ekkel følelse.. Men har fått gjort litt idag, og skal jobbe hele dagen i morgen. På tirsdag reiser jeg til ei venninne i oslo for å lese litt med hu. Vi skal også lage pizza og kose oss oppi alt eksamens stresset så det gleder jeg meg veldig til! Skal bli veldig godt når torsdagen kommer og klokka slår 1300. Da er alle eksamener over og forhåpentligvis er første semester bestått! Det skal feieres med klassefest og mye morro! Når eksamen nå er over og om det fortsatt er snø vil jeg finne den dag hvor jeg kan spenne på meg skia og ta en lang tur på ski! Er ikke ofte jeg vil på ski men merker nå at det er alt for lenge siden! Så fort isen er trygg blir det nok en tur inn på hytta med ski på beina og skøyer i sekken! Skal bli deilig.  Ser virkelig frem til noen gode vinterdager nå

Nå skal jeg snart kjøre ei venninne før jeg tar kvelden selv. Merker at i natt må jeg prøve å komme meg i seng før 0200 ihverfall! Klarte selvfølelig å være våken til rundt 4 i natt også så nå må døgnet snart snus merker jeg. Men med kun en dag på skolen denne uka tar jeg det sakte og drøyer litt til neste uke. 

Hva syntes dere om snø og vinter?
//MarieBjørnstad

2 of 365

Nå er snart den andre dagen i året allerede over. Rart å tenke på egentlig at 2016 allerede er godt i gang. Det er faktisk Januar. Januar er måneden hvor jeg egentlig skulle til syden, men måtte nylig avbestille pga skolen, det er måneden hvor mennesker rundt meg reiser vekk, militæret og det er også måneden hvor siste eksamen skal gjennomføres dette semesteret. Har jo nevnt tidligere at hverdagen er forandret, og at året 2016 er året jeg vil få alt på stell. Av og til kan det være godt å stoppe opp å tenke litt. Tenke over hva som egentlig har skjedd, hva man har oppnådd og hva som står igjen. Jeg var klar over at hverdagen min var forandret men idag tok jeg meg faktisk tid til å stoppe litt opp, trekke pusten og faktisk tenke godt over forandringene i livet mitt, og er var nok fler enn jeg selv hadde trodd. Men var også godt å få satt alt på plass, tenke over det, ikke bare ha det langt bak i tankene men faktisk få det frem. 



Dagen idag har gått til å sove en del. Var ikke hjemme før 02-03 tiden i natt og sovna ikke før rundt 0400 og har vært veldig seine kvelder/netter hele romjula også så idag måtte jeg kaste inn håndkle og sove litt lenger enn vanlig. Når jeg først kom meg ut av senga var det ski på TV og pensumbøkene på fanget. Motivasjonen for å lese er ganske så lav så må prøve å få lest litt her og der når jeg har tid til overs. Utover kvelden dro jeg til ei venninne. Der laget vi mat og så på to filmer mens vi prata og koste oss. Godt med et avbrekk om dagen også men merka at jeg ikke orka en sein kveld idag også så er allerede hjemme og snart klar for senga. 

Det har vært veldig deilig å bruke dagen i går og idag til å bare gå i joggebukse og ikke tenke på å ordne meg ordentlig. Gjennom romjula har det skjedd noe hver dag, finstasen har vært på, håret ordna og sminka lagt ordentlig. Jeg ikke ei sånn jente som bruker lang tid på å ordne meg, jeg tar meg ikke så veldig høytidlig og orker ikke bruke tid på å fikse meg mye. Selvfølgelig, det er deilig i ny og ne og ta på seg en kjole, og bruke tid på meg selv, det skal jeg innrømme. Men en hel uke gjennom jula har nok blitt litt mye for min del gitt, så veldig deilig å være tilbake til hverdagen nå egentlig. Kan jo også innrømme at noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt mer sånn at jeg likte å pynte meg til hverdags også. Ser jo mange rundt meg gjør det, og det ser så fint ut men finner aldri noe som passer til meg liksom. Føler meg aldri ordentlig fin så da er det egentlig bare blitt sånn. jeg har jo selvfølgelig mine dager hvor jeg tar på meg en kjole men jeg er også jenta som kan ta på seg joggebuksa og gå ut å skru bil eller ikke er redd for å bli møkkete. Men er vel egentlig sånn jeg liker det.

To av antrekkene fra romjula




Liker du å pynte deg?

//MarieBjørnstad

 

A new Year

Da var vi kommet inn i det nye året og på kalenderen står det nå 2016. Kvelden igår var veldig koselig og jeg hadde gode mennesker rundt meg. Jeg gikk inn i 2015 men helt andre folk enn jeg gikk ut med. Det føltes litt rart, litt trist men samtidig var det helt greit for jeg har det bedre nå, føler meg mer trygg. Da 2015 begynte hadde jeg aldri trodd det skulle ende slik det endte, med de personene rundt meg, den situasjonen i livet mitt, at ting er som det er nå. Hadde aldri kunne sett det for meg. Hverdagen min har forandra seg totalt. I starten var det både på godt og vondt men nå vil jeg vel påstå at det vonde er borte. Men er uansett rart å tenke tilbake på! Rart å tenke på hvor fort ting kan forandre seg, hvor skummelt og skremmende det kan være i starten men hvor bra og trygt det kan bli til slutt. I går fikk jeg nyttårsmeldinger av personer som overrasket meg, men på en veldig hyggelig måte, jeg fikk også en telefonsamtale jeg satte utrolig pris på. Håper bare at ting kan være som det er nå, for nå er ting bra, og at jeg kan avslutte 2016 med de samme personene som sto ved min side igår. 


Jeanett og meg fra igår. Go jenta ♥

Mange snakker om at et nytt år gir deg nye muligheter, en ny start. I år er kanskje det året jeg selv kunne trengt det, å starte fra scratch men det fungerer jo egentlig ikke sånn? Når klokka slo 00.00 og det nye året startet så var jo alt likt som året føre. De samme utfordringene var fortsatt der. Men 2016 kan være året hvor skal takle det på en bedre måte og rydde litt i ting, ordne opp og få ting bedre. I forje innlegg skrev jeg ''Jeg går inn i 2016 med gode mennesker rundt meg og jeg legger igjen alle de menneske som ikke er verdt en tanke i 2015. Jeg skal ikke bruke energi på mennesker som ikke er verdt det, heller heve meg over det og fokusere på de som betyr noe, de som er der.'' og det står jeg for enda. 2016 er året hvor jeg ikke skal dvele ved fortiden men fokusere på fremtiden. 

Den første dagen av 2016 skal brukes til å slappe av, kanskje se noen filmer men også få lest en del til eksamen. Nå er det bare 7 dager til jeg skal opp til Psykologi eksamen så dagene fremover må brukes til pugging og lesing, men klarer nok ikke helt å legge det sosiale livet på hylla så blir nok noen stunder ute av huset også! 
Nå ligger jeg i kari traa tøyet og ullsokker, godt planta i sofaen forran Tv'n. Skal slappe av litt før det går videre til pensum bøker og full konsentrasjon. 



hvordan var din kveld igår?
//MarieBjørnstad

2015 - 2016

Tenk dere, nå er snart 2015 over og 2016 står for tur. Året 2015 har gått utrolig fort og det har vært et lærerikt år. Rart å tenke på at jula snart er over, føles som den nettopp har begynt. Jula i år har vært kjempe koselig men også litt rar. Annen hvert år føler jeg meg på en måte som enebarn. Har to halvsøsken, som feier med oss annen hvert år og det er like rart hver gang å ikke ha jula med dem. Føles på en måte litt feil og ikke ha de der, er noe som mangler. Heldigvis så jeg dem allerede 1. juledag! Men på en annen side fikk jeg feire med bestemor i år. Hu og bestefar er hos oss hvert 4. år ca og i å med at hun har vært kreftsyk og vært gjennom mye de siste to årene var det deilig å ha henne her julaften og se bedringen. Må jo også påpeke at det å gå fra kirka julaften i pøsende regnvær og null snø var også litt stusselig.. Men alt i alt har jula vært fin, og det er noen fine dager med mye morro som står for tur! 

Det er bare noen få dager igjen til 2015 er over. 2015 er året hvor det kom mange oppturer men også en del nedturer. Det er året hvor jeg starta på høgskolen, året hvor hverdagen slik jeg kjente den forandret seg totalt. Det har både vært positivt og negativt. Det har vært utfordringer, men det har også gitt meg mestringsfølelse. Året 2015 var også året hvor jeg gikk ut av et 5 års langt forhold. Det var tungt, men det åpnet også øynene mine. Jeg så virkelig hvem som var mine ordentlige venner, hvem som var der for meg og brydde seg. Jeg valgte en vennekrets jeg trivdes bedre i, en vennekrets jeg var mer meg selv i. Jeg hadde vært i et fantastisk forhold, men ting klaffa ikke lenger, jeg ville bare ikke innse det, men ser nå at det måtte ta slutt. Det kom faktisk noe positivt ut av det. Jeg lærte meg hvem jeg sjøl egentlig var, hva jeg ville, og hvem jeg ville tilbringe tiden med. Jeg lærte også at jeg ville klare meg selv. I 5 år var det han og meg, nå var det plutselig bare meg, og det trodde ikke jeg ville klare det. Men jeg er sterkere enn jeg trodde. Og den dag i dag er glad ting ble som det, selv om det selvfølgelig er trist og kjipt enda. Men nå sitter jeg igjen med fantastiske mennesker rundt meg som jeg føler meg trygg på, som gjør hverdagen bedre. Dette året flyttet også bestevenninna mi til bygda og det har vært utrolig deilig å hatt henne i nærheten når ting har vært som det ha vært. Det å bare kunne sette seg i bilen og kjøre bort uten noe spesielt med planlegging har vært utrolig deilig og hu har vært en veldig stor støtteperson for meg. 



Når 2015  er over skal jeg se tilbake på det og lære av mine feil, lære av alle nedturer, lære av alle utfordringer og sette pris på alt det gode. Jeg går inn i 2016 med gode mennesker rundt meg og jeg legger igjen alle de menneske som ikke er verdt en tanke i 2015. Jeg skal ikke bruke energi på mennesker som ikke er verdt det, heller heve meg over det og fokusere på de som betyr noe, de som er der. 2016 skal også være året hvor jeg skal mestre skolen, jeg skal være tøffere, tørre å stå mer på egne bein og gjøre det jeg ønsker å gjøre. Jeg skal også vise de menneske som er rundt meg hvor takknemlig jeg her for å ha dem, jeg skal vise familien min at jeg setter pris på dem, jeg skal stille opp mer og jeg skal være meg selv. Jeg skal ikke bære nag til ting som skjedde forje år, jeg skal fokusere på nåtiden og fremtiden. Jeg skal ikke henge igjen i fortiden. 2016 skal også være året hvor jeg skal bli fornøyd med meg selv igjen. Jeg skal tilbake til trening, tilbake til den jeg engang var. Jeg håper også at 2016 er året hvor bestemor blir frisk igjen, Og lille Jonas kommer seg og blir sterkere. 



En del av meg gleder meg til å bli ferdig med 2015, ferdig med alt det vonde som hendte, mens en annen del av meg er redd for å legge det bak meg, redd for å glemme det gode. Man veit aldri hva det nye året bringer, og man veit ihvertfall ikke hvordan det vil slutte. Forhåpentligvis avslutter jeg 2016 med de menneskene jeg gikk inn i året med. Men man veit aldri.

Har du noen ønsker for 2016?
//MarieBjørnstad

Finito

Rundt klokka halv 12 igår leverte jeg endelig inn min juss eksamen og kunne sette smilet mot juleferien! Det var en så utrolig deilig følelse. Juss eksamen er en av de vanskeligste og mest omfattende eksamnene og jeg må si jeg syntes det var litt skummelt at jeg var så rolig og lite stressa for det er veldig ulikt meg! Men følte faktisk det gikk bra! Altså, det var nok ingen god besvarelse men føler det er nok til en stå karakter og det er egentlig alt jeg satser på! Var en veldig deilig følelse å kunne gå ut av eksamenslokalet med et smil om munnen. Etter eksamen gikk vi opp til fyrhuset hvor kullet skulle samles for en eksamenspils. Koselig når alle samles og er i godt humør. En fin slutt etter noen travle dager med eksamenslesing! Må si det er litt rart å ikke skulle se folka igjen før neste år men da blir det desto bedre å reise tilbake i Januar. Jeg har nå fri helt frem til 7 Januar, da skal jeg ha eksamen i psykologi noe som vil si at jeg må bruke juleferien min på å lese.. Men psykologi er et såpass greit fag så regner med at det skal gå fint. Vi har heldigvis noen dager fri etter eksamen igjen og da skal det feires! Rart å tenkte på at semesteret snart er ferdig. Tiden har gått utrolig fort faktisk og jeg trodde faktisk ikke jeg skulle komme meg gjennom det så bra som jeg har gjort.

Det beste med eksamensperioden er egentlig all støtte fra folka rundt deg. Alle spørsmål om hvordan det går, alle oppmuntrende ord, og alle som sier de har trua på meg. Jeanett er gullverdt å ha slike perioder. Altså hu er jo gullverdt å ha hele tiden! Men hu veit alltid hva hu skal si. Hu er min mentor, min cheerleader og min bestevenn. Etter vgs begynte hun å jobbe og jeg begynte på høgskolen, men selvom vi gikk til hvert vårt er hun alltid der og følger meg gjennom studie. Hun oppmuntrer meg når jeg er lei, sier hun heier på meg og gir meg motivasjon til at jeg skal klare det, og det hjelper stort i slike perioder. Trenger jeg prate med noen henviser jeg meg alltid til hu og hu stiller alltid opp for meg.


Er så glad jeg har den jenta her 

Nå skal jeg slappe av og nyte ferien før jeg må frem med pensumbøkene igjen. I kveld er det semifinale for håndballjentene som må ses og i morgen skal jeg feire bursdagen til en kompis. Noen bra dager i vente, og er jo jul allerede nesteuke! Gleder meg masse! idag kommer bestemor hjem fra behandling i Bergen, godt å få henne hjem til jul. Nå er egentlig alt komplett og jeg er klar for å nyte den eneste ferien jeg har. 

//MarieBjørnstad

Fulle dager

Nå har jeg endelig satt meg ned litt etter noen fulle dager. Lørdag satt jeg jo barnevakt for hundene Bonzo og Theo, Fikk lest litt til eksamen og kost meg med dem. Dro en tur hjemmom og spiste pinnekjøtt før jeg dro tilbake igjen. Da var Jeanett kommet hjem fra jobb og det var tid for en jentekveld da samboeren hennes var i danmark for å se håndball VM, Heldiggris!  Men vi koste oss med serier og noe godt å spise på. Jeg ble der til søndagen. Da sto vi opp, spiste en god frokost før jeg ordna meg og dro videre i familiebursdag. Her ble det en god middag, gode kaker og selvfølgelig håndballkamp! Norge dro seieren og vi kom videre! Deilig! 

Bonzo og Theo ♥

Mandagen gikk til lesing til eksamen og Sverigetur med gutta og idag sto jeg opp tidlig og reiste inn til Oslo for å lese til eksamen med Ida. Vi satt på expresso house. Mange studenter kommer dit for å lese og det var koselig samtidig som vi fikk gjort noe fornuftig. Fikk gått gjennom noen lover og litt ellers av pensum samtidig som vi unna oss noe godt å spise og drikke på. En vellykka dag! Resten av dagen skal gå til litt kromkakebaking og må vel åpne pensumbøkene litt også. Men blir  nok å sette på en god serie i bakgrunn. så får jeg heller ta å lese ordentlig i morgen! Eksamen er jo allerede på torsdag! 

Denne redda dagen min tror jeg. Utrolig god 

//MarieBjørnstad

Barnevakt

Nå sitter jeg hos Jeanett og her har jeg sitti siden klokka halv 10 idag. Hu måtte nemlig på jobb, og samboeren er i Danmark så da var jeg så heldig og fikk passe de to små! Bonzo og Theo. Alltid koselig med to små hunder rundt seg i hverdagen! Har brukt dagen på å lese litt til eksamen, se litt på serie og bare slappa av egentlig! Gutta har lekt og kosa seg, og bonzo har liggi å sovi på fanget mitt. Vi har også vært ute å lufta oss litt med er -10 minus idag så det var ikke så veldig populært bland de små. Det har vært en rolig lørdag, men er veldig deilig innimellom det også. Igår kveld var jeg på Kino og var vel ikke hjemme før ett tiden og var jo tidlig opp idag for å reise hit så var deilig å bare late seg på sofaen litt. Nå skal jeg snart hjemmom en tur og spise pinnekjøtt før jeg skal tilbake hit og lage en ny middag med Jeanett når hu er hjemme fra jobb. Jeg blir nok her til i morgen så det blir nok en koselig kveld med bare oss to, de to små og mye snakking og latter


Bonzo syntes jussen var like kjedelig som meg

//MarieBjørnstad

Oppturen forsvant

For snart to år siden skrev jeg innlegget ''oppturen ble en nedtur'' hvor en sydentur til Gran Canaria ble ødelagt da min bestemor ble kreftsyk og skulle opereres mens vi var borte. Jeg syntes det var ganske tungt.. Året før fikk jeg ikke vært med pga skole, året før det ble pappa ganske sjuk mens vi var der og i fjor var jeg ikke med pga skole. I år skulle alt gå bra. I år skulle hele familien reise, til og med lille Jonas skulle være med. Jeg har gleda meg lenge. Komme meg litt vekk. Slappe av. Men neida. Høgskolen har flytta på datoene med obligatorisk oppmøte og jeg får ikke reist til syden! Jeg må avbestille hele turen. Faglæreren min ville gjerne få til at jeg skulle dra, og vi kontakta fagkoordinator som videre kontakten ledelsen men det var desverre ingen utvei.. Så da får jeg bli hjemme mens alle de andre reiser. Mamma og pappa syntes det var vanskelig å skulle dra uten meg, men jeg ville jo selvfølgelig ikke ødelegge turen deres så sa de skulle dra så får de heller kjøpe med noen minner hjem til meg. Vært på samme stedet flere ganger før. Elsker stedet og klarer virkelig å slappe av der så håper de får tatt med noe hjem som kan minne meg om det. Det er Jonas sin første tur til utlandet. Vi har reist til Gran Canaria i mange år nå men det er første gang søstra mi og samboeren skal være med. Det er utrolig kjipt å måtte sitte hjemme denne gangen. Jeg var så klar for å dra. Tante går glipp av lillegutt sin første tur til utlandet.. Menmen, sånn gikk det nå denne gangen.. 


Bilder fra to år siden

Nå må jeg bare prøve å se det positive i det. Kan ikke la det dra meg ned. Har herlige mennesker igjen her hjemme som kan holde meg med selvskap. PBL - uke mer en uke med gruppearbeid hvor vi skal ut i felten og finne svar på en problemstilling. Så det vil si at når jeg reiser fra skolen får jeg ikke gjort noe så da har jeg tid til alt annet. Skal bruke uke på å kose meg masse med venner her hjemme og prøve å ikke tenke for mye på hvordan ting kunne vært. Selvom jeg er her hjemme skal jeg ha jevnlig oppdatering fra de i varmen, spesielt om lille Jonas! Skal få med meg alt!

Har dere vært i vakre Gran Canaria før?

//MarieBjørnstad

 

Kakebaking

Idag var min første ''fridag'' og jeg våknet selvfølgelig med dundrene huepine.. Ble derfor liggende i senga en stund, sov litt til og sto opp utover dagen. Rundt klokka 17 kom jentene hit for da var det tid for kakebaking! Utrolig koselig og ha alle tre jentene samla igjen. Som regel er vi sammen bare to og to så godt å være alle tre innimellom også! Vi fikk bakt serinakaker, hvite kakemenn og pepperkaker også fikk vi tatt igjen litt snakking og hørt på masse julemusikk. Hjalp veldig godt oppi alt eksamenstresset! 

I morgen reiser jeg tidlig inn til oslo. Skal være i oslo allerede klokka halv ni. Trist å måtte stå opp klokka 6 på en fridag men skal inn å ha kollokvie gruppe og lese til eksamen med jentene så er jo tross alt fornuftig! Reiste på butikken istad for å kjøpe meg en god lunsj så jeg har noe å glede meg til når jeg reiser innover. 


♣♥

//MarieBjørnstad

Et ønske

Nå er kvelden her og mørket har for lengst kommet. Idag har dagen gått til å bare slappe av og se håndballkampen. Valgte å ikke jobbe noe med eksamen idag. Trengte en dag med litt avkobling før det braker løs. Nå sitter jeg på rommet, ser på serie og har tent koselige lys. Må jo unne meg litt kos i den ellers travle hverdagen. Lysene på benken min lyser opp diktet til min kjære oldefar som jeg har rammet inn. Noe å tenke på i disse dager ♣

 

Før dagen heller kan vel hårde ord
og urett møte deg som dypt deg sårer. 
Men kanskje følger og i dine spor, 
uten at du vet det, sorg og tårer.
Må glad du våkne, og må du lykkelig smile
med fred i sinnet når du atter går til hvile, 
Når natten kommer, gid, den ikke fant
deg mere skyldig enn da dagen rant 

Hans Bjørnstad. (2/1-42)

 

Klør i fingra

Nå er kvelden kommet og endelig er det tid for håndballkamp på Tv igjen! Jeg sitter klistra forran skjermen klar for å se Norge - Kazakhstan. 
Det er i slike stunder jeg selv merker hvor mye jeg savner hådballen. Sitter her å det klør i fingra. Er vel nå ca 3 år siden jeg måtte gi meg for godt, alt pga en skulder/rygg skade. Det er så urettferdig. Savner treninga, løpinga, det å liksom ha en felles trening med noen flere ganger i uka, være en del av et team og spille kamper sammen. Være et lag. Når jeg selv måtte gi meg med håndball fulgte jeg herrelaget her ute en del, noe som gjorde at jeg på en måte fortsatt var i miljøet. men det har jo endra seg, så nå er det liksom helt slutt med alt. Det er tungt. Skulle ønske jeg kunne fått en mulighet til. Bare det å kunne kaste litt ordentlig ball igjen hadde vært deilig. 

Resten av kvelden skal jeg bruke på å se ferdig kamp, så blir det vel litt serie før senga. Har fri i morgen men føler på meg at det blir en tidlig kveld selv om. 
Dette har vært en skikkelig daff dag men er litt deilig innimellom det å! 

Ser du på kampen?

//MarieBjørnstad

Snart over

Nå sitter jeg godt planta i sofaen med en serie på skjermen, Idag hadde jeg min siste forelesning dette semesteret. Det har vært tungt men tiden har gått utrolig fort. Første del av såkalte eventyret er faktisk snart over. Nå skal jeg bruke dagene fremover på å øve på eksamen  i velferdsrett som er den 17 Desember. Det er rart å tenke på at jeg i August møtte opp på høgskolen for første gang. Helt aleine, med kun kjennskap til ei i klassen. Det var tøft i starten. Det var mye på engang, men på veien har jeg fått nye vennskap og ny kunnskap. Jeg har allerede levert 4 eksamener, og har to igjen. En neste og en i starten av Januar. Hva skjedde? Hvor ble det av all tiden? Det var vært spennende og gøy men samtidig veldig utfordrende. Pensum bli gjennomgått fort, det er lange dager og tungt stoff. Veldig mye selvstudie. Det har vært vanskelig å ikke ha mine vanlig nærmeste rundt meg, men heldigvis har de stått på sidelinjen og vært der for meg. De har tatt del i det til tross for at de ikke studerer selv. 


Starta smått på notater men har desverre over 400 sider med pensum igjen som skal pugges. 

I å med at det var siste forelesing idag og jeg ikke har eksamen før den 17. så vil jo det si at jeg har noen dager fri. Dagene skal selvfølgelig gå til en del pugging men også å ta igjen litt tid med jentene. I morgen kommer jentene hit for å bake julekaker, og på torsdag skal jeg innover til oslo for å møte ei i klassen. Det skal bli godt å ha noen dager uten for mye skole i fokus. Merker jeg trenger det nå før siste innspurt. Julestemninga sniker seg sakte men sikkert innpå. Julemusikken er prenta på hjernen, noen nisser er alt ute og julekalenderen er på plass. Men det er nok ikke det samme uten snø gitt. Tenker hele tiden at julestemninga skal komme for fult etter 1300 den 17. desember men begynner å tvile litt om det skal være grått og regn ute.. Mangler det hvite og koselige så krysser fingra for at det snart kommer! 

 

Hvordan er julestemninga di?

//MarieBjørnstad

En ny start

Heisann ♥

Som dere kanskje kan se er det idag kommet en del innlegg på denne bloggen. Dette er fordi jeg har bytta til denne fra http://unsecuredme.blogg.no/. Jeg har valgt å skrive over noen av mine siste innlegg for å få en start på denne bloggen. Har også lagt ved noen datoer i overskriftene for at det skal stemme mer. Fra nå av kommer jeg til å blogge herifra. Navnet på den gamle bloggen passet ikke mer og det var så mye rot der. Lenge siden jeg har vært noen aktiv blogger men kanskje det endrer seg nå. hvem veit? Jeg skal gi det et forsøk ihvertfall. 


//MarieBjornstad

Desember

Da var desember endelig kommet. En av årets vakreste måneder. 
Skulle ønske Desember kunne bringe med seg masse innekos forran peisen, turer ute, kakao og pepperkaker og avslapping med familie og venner og nyte juletiden slik det alltid har vært. Men dessverre blir det ikke slik for meg før etter 17. Desember klokka 1300. Da er nemlig velferdsrett eksamen levert og jeg kan endelig nyte juletiden! Merker jeg ikke helt klarer å slappe av med den hengende over meg. Er nok ikke noe som heter ferie på høgskolen gitt.. Dagene fremover nå vil gå til pugging, og enda mer pugging. Velferdsrett er et veldig vanskelig fag men masse lover og forskrifter som både skal forstås og forklares. Gruer meg skikkelig for jeg merker at stoffet er tungt og det jeg ikke forstår det klarer jeg rett og slett ikke å lære meg. Vi har heldigvis ca en uke fri før eksamen hvor jeg kan lese masse!



Men kjenner jeg meg rett så blir det nok litt julekos og slikt innimellom! 9 desember kommer jentene for å bake, så den dagen skal eksamen glemmes litt ihvertfall! Og i morgen skal jeg en tur til Jeanett, er jo første desember så blir en julefilm og julekalender og på Onsdag tar vi turen til Sverige for å handle ferdig litt julegaver! Veldig deilig å faktisk være tidlig ute i år!

Det er så deilig å gå rundt å se julestjerner, julepynt, adventstaker og alt sånt! Syntes det er så koselig! Var en tur med Jeanett på neverstua her en dag og det var så koselig! De hadde åpen dag hvor de solgte hjemme laga ting, det lukta pepperkaker og gløgg, nissen var satt ut og de dansa og hadde det gøy. Ga meg skikkelig julestemning! Og jeg ser jo julegata i Oslo hver dag! Har nok ikke rukket å tatt en tur dit enda men det er nok ikke så lenge til. 


Et lite glimt av lysene fra julegata i Oslo. Pariserhjulet er kommet i år! 


Lyset i vindu er selvfølgelig på plass! Ble tatt ned feil staka, så denne er hvit men skal snart få byttet til den rød! 


Lys og kalender er selvfølgelig på plass! Er nok ingen pakker i kalenderen i år men har den fremme selvom da min herlige bestemor har laget den! Skal ta av en sokk for hver dag og telle ned til Jul! Nå er det egentlig bare snø'n som mangler.. Litt trist uten. Skulle ønske det var helt hvitt ute så håper det ikke er lenge til det skjer! 

//MarieBjørnstad

 

 

Hello Snow - 19-11-2015

Idag sto jeg opp til snø og julefølelse! 
Er hjemme fra førelesning idag da jeg sitter barnevakt for ei godjente på 4, snart 5 år. Hu hadde feber og vond hals igår, men formen er heldigvis bedre idag. Men siden barnehagen har sånn at man må være frisk i 24 timer før man kan komme tilbake så fikk jeg gleden av å være hjemme med henne idag, sammen med min gode venn Gulli. Nå har vi nettopp vært ute en tur og gått litt og lekt litt med snø'n som er kommet. Nå skal vi sette på askepott, spise litt pepperkaker og kose oss forran peisen. En perfekt dag! 



Det første snøfallet vekker alltid både gode og vonde minner. Det viser at julen er på vei, vekker gode minner fra all lek i snø'n og alle koselige stunder inne foran peisen. Julestemninga kommer, julemusikken er på plass og ulltøyet er på. Dette er en av de beste årstidene! Nå merker jeg at jeg er veldig klar for jula og alt som følger med! I år skal det bli ekstra koselig. Jeg har endelig alle mine nærmeste rundt meg og jeg har funnet ut hvem rundt meg som faktisk er ekte og stiller opp. Denne jula skal bli den beste på lenge! 
Men det vekker også et stort savn. Noe dere kan lese om i et gammel innlegg her.

Er det snø hos dere?
//MarieBjørnstad

 

For langt unna - 10.11.2015

men samtidig hjemme. 

Dagene er kortere. Det er blir fortere mørkt. Det er mørkt når jeg drar om morran, og mørkt når jeg kommer hjem igjen. Det er slitsom. Det tar på. Det er ikke noe gøy.  Jeg føler jeg bor så langt unna. Så langt unna skolen, alt må planlegges og ordnes på grunn av reisevei. Reiseveien sliter meg ut. Det er lang vei med buss, må opp alt for tidlig på morningen og bussturen gir meg hodepine. Det tar mye tid og jeg blir rett og slett sliten av det. Veit det bare er å sitte på en buss og slappe av men det tar faktisk mye energi, tro det eller ei. Jeg er så utrolig sliten når jeg kommer hjem. Null overskudd. Føler meg helt utslitt og har egentlig masse pensum og ta igjen. Jeg føler meg også så langt unna familien. Har egentlig aldri tenk noe stort på det før, alltid følt det har vært greit men nå som Jonas er kommet til familien føler jeg liksom at jeg går glipp av så mye, at jeg ikke tar nok del i livet hans. Han har tre andre onkler som bor på Lørenskog. Disse ser han jo mye mer enn meg og jeg vil ikke at det skal være sånn. Jeg vil kunne stille opp mer. Men det må så mye planlegging til for å få det til. Er ikke så lett å bare reise på sparket. Er ikke bare en svipptur. Og det er i tankene mine hele tiden. 

Men samtidig vil jeg ikke vekk fra Aurskog. Ikke flytte sånn permanent. Mulig det blir noe innover neste år mens jeg studerer men jeg skal tilbake til bygda. Jeg skal ikke ta med meg mamma og pappa og flytte innover. Jeg er ikke klar for å reise fra bestevenna! Jeanett og Gulli er jo nettopp kommet til Aurskog, og jeg ser jo nesten gutta hver dag, og vil aldri kunne gi opp det. Pappa har et ønske om det, å flytte innover. Han tenker veldig som meg men han vil ikke ta meg vekk herifra så han blir nok her til jeg forlater redet. Ihvertfall det han sier. Er liksom noe spesielt med å komme hjem hit. Sier ikke at jeg skal bli på Aurskog resten av livet men blir nok uttiher ett sted. Er liksom så avslappende. Føler meg ikke hjemme i Oslo. Og heller ikke på Lørenskog lenger selv om jeg har bodd der før. Det er blitt så stort og rotete 

Tankene er litt blanda om dagen. Føler jeg bor så lang unna men samtidig så er dette hjemme. Noe annet hadde vært feil. 


Men alt jeg kan gjøre er å sette på et smil og gjøre det beste ut av ting. Jeg skal komme meg gjennom dette! Jeg har truffet bunnen av motivasjonen nå men det kommer seg etterhvert, det vil gå oppover igjen og da skal jeg komme sterkere tilbake! Jeg skal aldri gi opp. Jeg skal ta det med smil. Jeg skal studere og prestere det jeg klarer og når jula kommer skal jeg nyte den eneste ferien jeg har! Den skal jeg bruke på familien og mine nærmeste! Det er motivasjonen nå, det er det som skal få meg gjennom dette! 


Flere pendlere der ute som har det slik?
//MarieBjørnstad 

 

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016
hits